Spørsmål og svar

Nei. Du trenger ikke henvisning fra fastlegen for å bestille time hos meg. Du kan ta direkte kontakt for å avtale en time. Se hvordan du bestiller time.

Du kan ta kontakt via kontaktskjema, e-post til post@emosjonspsykolog.no eller telefon 45 31 61 03.

Prisene varierer etter hvilken type time det gjelder og hvor lang timen skal være. Du finner en oversikt over priser på prissiden.

Lengden på et terapiforløp varierer fra person til person. Et typisk forløp kan være rundt 10–20 timer, men noen trenger færre timer og andre har behov for et lengre forløp.

Noen opplever endring relativt raskt, mens andre trenger mer tid. Det avhenger blant annet av hva du ønsker å arbeide med, hvor lenge vanskene har vært til stede og hvor sammensatte temaene er.

Noen har gått i terapi tidligere og ønsker en ny runde, eller ønsker å gå dypere inn i temaer de nå kjenner seg klare for å arbeide med. Andre kommer til terapi for første gang med komplekse og sammensatte temaer som kan kreve et lengre forløp.

Dersom du ikke har mulighet til et lengre terapiforløp, kan vi sammen lage en plan for hva det er viktigst å arbeide med nå, og hva som eventuelt kan tas opp på et senere tidspunkt.

Ved parterapi, familieterapi og foreldreveiledning er det vanlig med et kortere forløp, ofte rundt 4–10 timer, avhengig av hva dere ønsker hjelp med.

Dette varierer og legges opp i samarbeid med deg, ut fra hva du ønsker hjelp med og hva som passer for situasjonen din.

Det er vanlig å ha timer omtrent én gang i uken i begynnelsen av et terapiforløp. Etter hvert kan det være naturlig å gå over til hver andre uke eller ha lengre mellomrom mellom timene.

Kontinuitet kan være viktig i terapi, særlig i starten, fordi det gir mulighet til å holde kontakten med det vi arbeider med og bygge videre fra gang til gang. Samtidig tilpasses hyppigheten til den enkelte.

Ja. Samtalene kan gjennomføres på video eller telefon dersom du bor utenfor Oslo, er forhindret fra å komme til klinikken, eller det av andre grunner er mer praktisk for deg å møtes digitalt.

Videosamtalene gjennomføres gjennom en sikker digital løsning.

Nei. Mange kommer til terapi med en tydelig problemstilling, mens andre først og fremst opplever at noe ikke fungerer eller at de har det vanskelig, uten helt å vite hvorfor. Vi kan sammen finne ut av hva som er viktig for deg å arbeide med. Det er heller ikke nødvendig å ha en klar plan for terapien før første time.

Psykologisk behandling kan være nyttig ved mange ulike former for emosjonelle og relasjonelle vansker. Jeg har særlig kompetanse innen barndomstraumer, komplekse traumer, relasjonelle utfordringer, tilknytning og emosjonelle vansker.

Det kan for eksempel handle om vanskelige følelser som kommer til uttrykk gjennom depresjon, angst, sorg eller stress. Det kan være pågående belastninger og utfordringer i nære relasjoner. Det kan også handle om tidligere erfaringer som fortsatt påvirker deg, eller et ønske om å forstå og endre mønstre som ikke lenger er hjelpsomme.

Ja. Man trenger ikke å ha det svært vanskelig eller ha en diagnose for å ha nytte av terapi. Noen ønsker hjelp med noe som har blitt vanskelig i livet, i relasjoner eller i møte med egne følelser. Andre ønsker å forstå seg selv bedre, bearbeide tidligere erfaringer eller få hjelp til å gjøre endringer de har forsøkt å få til på egen hånd.

Det er helt vanlig å være spent før den første timen. De første timene bruker vi gjerne på å bli kjent, forstå hva du ønsker hjelp med og få et bilde av hva som kan være nyttig for deg. Du får også mulighet til å bli kjent med meg som terapeut og kjenne etter om dette oppleves som et trygt og godt sted for deg å være. Det er viktig at du opplever tillit og at måten vi arbeider på passer for deg. Du bestemmer selv hva du ønsker å dele.

Ja, tidligere erfaringer med terapi betyr ikke nødvendigvis at terapi ikke kan være nyttig for deg. Det kan være flere grunner til at behandlingen ikke ga den effekten du håpet på. Det kan for eksempel handle om den terapeutiske relasjonen, hvilken metodisk tilnærming som ble brukt, eller om livssituasjonen på det tidspunktet gjorde det vanskelig å få utbytte av behandlingen. Noen ganger kan også det å møte en annen terapeut eller en annen terapeutisk tilnærming gi nye muligheter.

EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing) er en terapiform som blant annet brukes ved traumatiske og belastende erfaringer. Målet er å bearbeide erfaringer som fortsatt skaper sterke følelsesmessige eller kroppslige reaksjoner som oppleves fastlåste.

Nei. Du trenger ikke fortelle alt om det som har skjedd for å få hjelp. Noen ønsker å fortelle mer, og kan oppleve en lettelse ved endelig å kunne dele det de har båret på alene. Andre trenger mer tid før de klarer å sette ord på det som har vært vanskelig. Mange har ikke helt ord eller språk for det.

I traumebehandling er det viktig at både tempo og metode tilpasses deg. Vi vil først arbeide med trygghet, forståelse og ressurser, slik at du får et godt grunnlag for å nærme deg det vanskelige.

Ulike tilnærminger arbeider på forskjellige måter. I EMDR arbeider vi direkte med traumatiske minner og opplevelser som oppstår når du retter oppmerksomheten mot dem. Du trenger ikke nødvendigvis å sette ord på alt høyt.

I emosjonsfokusert terapi (EFT) arbeider vi aktivt og dypt med følelsene som oppstår. Det kan blant annet handle om selvkritikk, skam, frykt, sorg, sinne eller selvmedfølelse.

I kroppsorientert arbeid kan vi rette oppmerksomheten mot kroppslige sensasjoner og opplevelser i øyeblikket. Gradvis kan du lære å lytte til det som er, fremfor å skyve det bort, og utvikle større trygghet og balanse i nervesystemet.

Ja. Det er ikke nødvendig å huske eller kunne fortelle hele historien for å få hjelp.

Noen har tydelige minner fra barndommen, mens andre først og fremst merker hvordan tidligere erfaringer påvirker følelser, kropp, relasjoner eller reaksjonsmønstre i dag. I terapien kan vi ta utgangspunkt i det du faktisk kjenner og opplever, uten at du trenger å rekonstruere eller huske alt som har skjedd.

Tidlige relasjoner kan ha betydning for hvordan vi oppfatter oss selv, andre og nære relasjoner. Erfaringer med trygghet, utrygghet, avvisning eller manglende forståelse kan blant annet påvirke hva vi forventer av andre og hvordan vi reagerer når vi føler oss sårbare.

I terapi kan vi se nærmere på hvordan tidligere erfaringer henger sammen med det som skjer i relasjonene dine i dag, møte og bearbeide umøtte behov, og utforske hva du ønsker skal være annerledes i dag.

Ja. Tidligere erfaringer kan påvirke oss på mange måter, også uten at vi tenker bevisst på dem.

Det kan for eksempel komme til uttrykk gjennom sterke følelsesmessige eller kroppslige reaksjoner, måten vi håndterer konflikter på, hva vi forventer av andre, eller hvordan vi reagerer når vi føler oss avvist, kritisert eller ikke forstått.

I terapien kan vi sammen se på sammenhenger mellom tidligere erfaringer og hvordan du har det i dag.

Ja, for noen kan traumebearbeiding bidra til å redusere fysiske symptomer som smerter, spenninger og uro i kroppen. Når belastningen og stressreaksjonene knyttet til tidligere erfaringer blir mindre, kan også kroppens alarmberedskap avta. Dette kan blant annet gi mindre muskelspenninger og redusert smerte. Noen opplever også bedring av for eksempel hodepine eller mageplager. Samtidig kan fysiske symptomer ha mange ulike årsaker, og traumebearbeiding vil ikke nødvendigvis påvirke dem.