Terapi for barn og ungdom

Vansker hos barn og ungdom kommer og går i ulike perioder gjennom utviklingen, noe som er helt naturlig. Med god støtte fra foreldre og andre rundt seg, samt et godt samarbeid med skolen og omgivelsene, er dette ofte tilstrekkelig. Når et barn har det vanskelig, kan det være en naturlig og adekvat respons på noe i miljøet som ikke er greit for barnet, og at barnet trenger noe annet. Som Desmond Tutu uttrykker det, kommer det til et punkt hvor vi må stoppe å dra folk opp av elven og heller gå oppover for å finne ut hvorfor de faller ned i elven. Dette er viktig for å unngå at normale reaksjoner på noe som ikke oppleves greit, blir sykeliggjort.

Det er en økning i ensomhet, mistrivsel og psykiske vansker blant barn og unge i Norge. Årsakene til dette er komplekse og sammensatte. Barn som vokser opp nå har opplevd både en pandemi, pågående krig i Europa og Midtøsten, økende digitalisering, bruk av sosiale medier og mer fokus på individuelle prestasjoner på skolen. Det er fremdeles usikkert hvordan disse faktorene påvirker unges utvikling, psykiske helse og trivsel.

I dagens samfunn med store krav til individet, kjenner flere på stressrelaterte lidelser, hvor de ikke lever opp til forventningene. Dette kan vise seg i form av psykosomatiske plager som vondt i hodet, magesmerter eller hyppigere infeksjoner og inflammasjonssykdommer. Kroppen sier ifra når balansen mellom aktivitet og hvile er i ubalanse over tid.

Familiesituasjonen spiller også en stor rolle for barns trivsel og velvære. Konflikter, skilsmisse, økonomiske utfordringer, sykdom eller rusproblemer i hjemmet kan gjøre at foreldrene ikke kan gi den støtten og tryggheten som barnet trenger. Samfunnsmessige endringer som klimaendringer kan også skape stress og bekymringer hos barn. Mobbing er dessverre et økende problem og andelen elever som opplever mobbing økte på alle trinn, ifølge elevundersøkelsen for 2023. Mobbing og utenforskap har alvorlige konsekvenser, og kan føre til angst, lav selvfølelse, depresjon, isolasjon, søvnvansker, hodepine, magesmerter, konsentrasjonsvansker, lærevansker og ufrivillig skolefravær. Mobbing kan forekomme på skolen, fritidsorganisasjoner, men også krenkelser og mobbing i hjemmet av foreldre og søsken.

Flere unge kjenner på identitetsutfordringer knyttet til etnisitet, kjønnsidentitet eller seksuell orientering, noe som kan påvirke selvfølelsen og trivselen. Andre barn har kroniske sykdommer som astma og diabetes som får innvirkning på identitetsutvikling. Flere barn opplever tilpasningsvansker, som kan være ulike former for traumer, mens noen har biologiske eller nevrologiske lidelser som ADHD og autismespekterforstyrrelser. Begge typer vansker kan påvirke barnets evne til å håndtere stress, regulere følelser og møte daglige utfordringer. Det kan være vanskelig å skille mellom disse, og mange barn blir henvist til utredning for ADHD, selv om deres reaksjoner egentlig er naturlige i et miljø som ikke passer deres utviklingsbehov. Dette er spesielt tydelig hos noen femårige gutter når de begynner på skolen og må oppfylle kravet om å sitte konsentrert i et klasserom. Barn og ungdom som over tid kjenner på lite mening og mestring i hverdagen, kan føle seg verdiløse, ha en lammende skamfølelse og oppleve håpløshet, som igjen gjør det vanskelig å dele det med noen.

For å fremme god psykisk helse og trivsel hos barn og unge som vokser opp, er tidlige innsatser med lokale tiltak og forebygging avgjørende. Tiltakene bør vektlegge trygge og støttende relasjoner, redusering av stressfaktorer, og å finne balanse mellom aktivitet og hvile – noe som innebærer å veksle mellom å være «pålogget og avlogget».

Noen ganger kan det være hensiktsmessig med individualterapi til barn og ungdom, gjerne i kombinasjon med foreldreveiledning eller familieterapi. Som spesialist i barne- og ungdomspsykologi med mange års erfaring fra BUP, vil jeg anbefale henvisning til BUP eller helsestasjonen/bydelen ved behov. Dessverre klarer ikke det offentlige helsevesenet å imøtekomme alle behovene til barn og familier som ønsker hjelp, på grunn av begrenset kapasitet.

Tilnærming i behandling vil avhenge av barnets behov og alder. For noen barn, spesielt de som opplever utrygghet og uregulert nervesystem, starter behandlingen med å bygge trygghet, rytme, balanse og gjensidighet. Dette kan gjøres i terapi gjennom lek, spill og sensoriske aktiviteter. Målet vil være å gjenetablere balansen ved å jobbe med kroppen, nervesystemet og emosjonell prosessering i en trygg relasjonell kontakt.

Andre barn og unge som allerede har en grunnleggende trygghet, kan være klare for å bearbeide opplevelser gjennom mer tradisjonell samtaleterapi. Noen har foreldrene delvis eller fullt til stede i terapiprosessen. Det er spesielt gunstig for små barn at foreldrene er aktivt deltagende i terapien, for å fremme videre endringer i deres naturlige miljø.