Emosjonsfokusert ferdighetstrening for foreldre (EFST)

I emosjonsfokusert veiledning er det en holdning om at vi skal hjelpe barnet til å bli bedre til å føle, ikke nødvendigvis få dem til å føle seg bedre. Det er foreldres oppgave å hjelpe barna med å forstå og håndtere følelser. Vi skal derimot ikke redde dem ut av følelsene, ved å ta bort ubehaget hos barna. Noen ganger skaper følelsene mest ubehag hos foreldrene. Det er så skummelt og vondt å se at barna våre ikke har det bra. Hvis vi ikke tåler barnets vonde følelser kan barna bli ensomme og skamfulle i sin smerte og lidelse. Vi må derfor øve på å gå inn den skumle døren inn i mørkets innerste krok sammen med barnet og være der sammen med dem med trygghet og tilstedeværelse.

God følelsesregulering hvor du kan møte og håndtere et bredt spekter av følelser er noe av det viktigste du kan ha med deg i livet. I Emosjonsfokusert ferdighetstrening for foreldre er det vekt på å øke følelsesferdigheter ved å forstå følelser, validere følelser, ha sunne og fleksible grenser og løse relasjonelle vansker. I EFST er det en grunnlegg tro på foreldrenes iboende kapasitet til å skape endring i relasjon til barnet. Terapeuten er ikke ekspert på foreldrenes og barnets liv, men kan hjelpe foreldrene å komme i kontakt med egne og barnets smerte, og bruke denne kraften til å bli tryggere i egne og barnets følelser.

Maktesløse og skamfulle foreldre trenger å bli møtt med empati og forståelse i dette viktige arbeidet. Gjennom veiledning vil du få hjelp til å kople på den dype foreldrekjærligheten som er der. Dette er en kunnskap som sitter i kroppen og nervesystemet. For å kjenne hvordan barnet ditt har det, trenger vi å senke tempoet når stress og bekymring har tatt over, og komme inn i et modus hvor du kjenner etter. Vi mister ikke kunnskapen om barna våre, men må stadig gjenfinne kontakten som ligger der.

For å nå inn til barnet må foreldrene forstå følelser og egen konkurrerende motivasjon. Når det har blitt et mønster med utfordringer i samspillet over tid er det gjerne nødvendig å starte med å løse relasjonelle vansker, som blant annet kan innebære reparasjon av små og store emosjonelle sår som har oppstått nylig eller tilbake i tid. For å løse relasjonelle vansker er det nødvendig at foreldrene tar ansvar for uhensiktsmessige mønstre i familien som har pågått over tid.

Det kan være ulike grunner til at det blir vanskelig for foreldre å gi den støtten og omsorgen barnet trenger. Foreldrene kan ha egne traumer og såkalte konkurrerende følelser, og triggere gjør det vanskelig å se og validere barnet tilstrekkelig. Andre familier lever under forutsetninger som gjør det vanskelig å imøtekomme egne og barnets behov. Det kan være foreldrenes helseutfordringer, rus, et søsken som er syk, eller bekymringer knyttet til økonomi, konflikter og arbeidsledighet. Stress over tid kan øke forekomsten/ sannsynligheten av vold og omsorgssvikt. Alle foreldre sier og gjør ting som kan såre barna. Det er umulig å gå igjennom en barndom uten noen “skrubbsår”. Dette er menneskelig. Det er aldri for seint å endre eller reparere relasjon til barna. Noe som vil gjøre båndet sterkere, og det kan være utviklingsfremmende med små brudd i relasjonen som løses på en god måte.

Gjennom veiledning vil du bli bedre i stand til å kjenne igjen følelser i deg selv og barnet, sette ord på det gjennom validering hvor følelsen blir anerkjent.

Ved relasjonelle vansker mellom foreldre og barn kan dette også noen ganger løses ved å justere grenser slik at de blir fleksible og sunne etter å ha vært i kontakt med hva behovet til ditt barn er, samt i tråd med dine egne grenser og verdier. Dette er med å skape en innramming som gir trygghet og viser vei. Det er derfor nødvendig med både validering og grenser.

Sentrale spørsmål kan være:

Hva skjer i meg når barnet har det på/er på denne måten?

Hvordan har barnet mitt det på innsiden?

Er det vanskelig å tillate barnet å være sint, trist, redd eller skamfull?

Hva skjer i meg når barnet mitt har disse følelsene?

Hva hindrer meg i å møte barnets følelser?

EFST har vist seg å ha reduserende effekt på barns psykiske helseplager. Foreldrene får også mer tro på seg selv, mindre stress og bedre helse. Både barna og foreldrene vil kunne få bedre emosjonsregulering.